Lungebetennelse og andre følgesykdommer

Hvis dine forkjølelsessymptomer forverres eller du får nye symptomer som feber, når du egentlig burde føle deg bedre, bør du kontakte en lege. Dette kan tyde på at du har hatt følgesykdom som kan kreve behandling med antibiotika og i noen tilfeller sykehusbehandling. Hos eldre kan influensa noen ganger komme smygende som en mild infeksjon, så hvis du er over 65 eller tilhører en risikogruppe, må du være ekstra oppmerksom på symptomene dine.

Lungebetennelse

En forkjølelse som forverres etter fire til fem dager og gir feber i kombinasjon med mer alvorlige symptomer i luftveiene, kan ha gått over til lungebetennelse. Puste tungt, brystsmerter ved dype pust og langvarig hoste med misfarget slim er noen vanlige symptomer på lungebetennelse. Det kan også skje at du får kulderystelser, hodepine og større tretthet enn normalt. Unge barn kan oppleve andre symptomer enn voksne, for eksempel hvesenhet eller pipende pusting, svak, støtende hoste, fordøyelsesbesvær, oppkast og magesmerter.

Lungebetennelse er en betennelse i lungene som rammer rundt en prosent av Sveriges voksne befolkning hvert år. Vanligvis er det bakterier som pneumokokker som forårsaker lungebetennelse, spesielt hos små barn og voksne over 50 år, men det kan også være virus som RS-virus eller influensavirus som er årsaken. Noen ganger kan en forkjølelse eller influensa gå over til å bli lungebetennelse. Dette skyldes at forkjøelses eller influensaviruset har skadet slimhinnen i luftveiene slik at den ikke klarer å stå imot ett bakteriell angrep.

Bakteriell lungebetennelse behandles vanligvis med antibiotika og går som regel over innen en måned, men for infeksjoner forårsaket av virus finnes det for tiden ingen effektiv behandling. For enkelte risikogrupper, for eksempel personer med kroniske sykdommer eller midlertidig nedsatt immunforsvar, kan en lungebetennelse i verste fall være livstruende. Hvis du tilhører en risikogruppe, har du mulighet til å vaksinere deg mot pneumokokker for å redusere risikoen for å bli smittet.

Halsbetennelse

En forkjølelse som forverres i kombinasjon med vondt i halsen og problemer med å svelge kan bety at du har fått betente mandler. Høy feber, hodepine og hovne og ømme lymfekjertler er andre vanlige symptomer på betente mandler.

Halsbetennelse er en infeksjon av mandlene som vanligvis skyldes en streptokokkbakterie, men kan også være forårsaket av virus. Sykdommen er spesielt vanlig hos barn og ungdom og kan spre seg raskt blant barnegrupper i barnehage og på skolen. Halsbetennelse kan gå over av seg selv, men kan behandles med antibiotika hvis det er bakterier som er årsaken og dersom du har alvorlige problemer.

Bihulebetennelse

Noen ganger kan forkjølelsesvirus spre seg fra neseslimhinnen til slimhinnene i bihulene, der de kan skape en bihulebetennelse. Dette fremkommer som regel ved at du får smerter i kinnene eller pannen, snørr som renner bakover, redusert luktsans eller at man kjenner trykk mot tennene i overkjeven. Ofte er symptomene verre på den ene siden.

Bihulebetennelse kan lindres ved neseskylling og avsvellende nesespray og forsvinner som regel av seg selv. Men mer alvorligere tilfeller kan kreve behandling med nasalsteroider eller antibiotika. Det er vanligvis voksne og eldre barn som rammes av bihulebetennelse, da bihulene ikke er fullt utviklet hos små barn.

Ørebetennelse

Når du er forkjølet blir det lettere for bakterier å bli festet til slimhinnene i nesen og øret, noe som igjen kan føre til infeksjon i mellomøret. Ved ørebetennelse blir det dannet slimete væske bak trommehinnen, som også blir rød og svulmer opp. Noen ganger blir trykket på trommehinnen så høy at den brister og væsken renner ut, noe som gjør svært vondt.

Ørebetennelse er en vanlig komplikasjon i forkjølelse hos barn, men er relativt sjelden hos voksne. Infeksjonen kan forårsake vedvarende smerte i ørene, som ofte begynner om kvelden eller natten. Andre symptomer er feber og nedsatt hørsel, eller det føles som om øret er dekket til. Ofte går symptomene av seg selv etter noen dager, men enkelte ganger er det behov for antibiotika behandling. Barn og voksne som lider av tilbakevendende øreinfeksjoner kan ha et lite plastrør implantert i øret. Røret forårsaker att mindre væske samles bak trommehinnen og trykket blir lavere, samt at risikoen for betennelse reduseres.

Grupper med økt risiko for følgesykdommer

  • Personer over 65 år
  • Gravide
  • Overvektige
  • Diabetikere
  • Personer med kardiovaskulær sykdom
  • Personer med kroniske lungesykdommer, som KOL eller alvorlig astma
  • Personer med kronisk lever- og nyresvikt
  • Personer som har kraftigt nedsatt immunforsvar, f. Eks på grunn av behandling med legemidler

De kliniske studiene for Viruseptin inkluderer ikke data for det nye Coronaviruset, COVID-19